Alle sier de ønsker gjenbruksmasser, men ingen bruker dem

I en konferansesal på Quality Hotel Sola Airport er rundt 120 deltakere samlet. Fra det offentlige, politikere, organisasjoner, forskere, bergverksindustrien og entreprenørbransjen. Temaet er sirkulær økonomi og gjenbruksmasser. Altså å bruke byggemasser om igjen. Stemningen er ikke til å ta feil av: Alle ser positivt på å bruke massene på ny, noe som vil gi et kutt i klimagassutslipp på 90 prosent sammenlignet med ny pukk.

– Mange spør seg om man klarer å få det rent, og svaret er ja. Ved å rense og fraksjonere massene får man ut velgraderte, fine produkter som er en veldig stor ressurs, sier Christian John Engelsen som er seniorforsker ved SINTEF.

Konservative

Seniorforskeren trekker frem hvor god kvalitet disse massene har, og at den ikke står noe tilbake for ny pukk. For betong er det enda bedre, fordi gjenvunnet betong binder CO2 langt bedre enn ny. Engelsen har jobbet med problemstillingen over flere år sammen med blant annet Velde og Universitetet i Agder. Men skepsisen i markedet finnes. Det innrømmer også Kjersti Ohr fra Sandnes kommune. I Sandnes byttes rørledninger ut over hele kommunen og i sentrum av byen er det store utfordringer med grunnen og problemstillinger knyttet til stabilitet og helning. Kommunen har derfor valgt å ikke bruke gjenbruksmasser på akkurat dette arbeidet.

– Vi har vært erkekonservative akkurat her, fordi vi vil være helt sikre og har ikke et ønske om å grave opp igjen før det har gått minst 150 år. Men i det videre arbeidet i boliggater har vi brukt massene vi har gravd opp, om igjen. I et prosjekt til høsten skal vi forsøke med gjenbruksmasser slik at vi gjør egne erfaringer. Håndtering og gjenbruk av masser vil også være en del av den kommende klima- og miljøplanen, forklarer hun.

Anlegget hos Velde som renser og sorterer gjenbruksmassene.

Uvirksomt

Ute på Kylles i Sandnes, rett etter avkjørselen til Sviland, ligger det store anlegget til Velde. For flere år siden investerte de stort i dette miljøanlegget som i praksis tar i mot brukte masser som vaskes og sorteres til nye og fullt brukbare masser som kan brukes. Egil Velde viser rundt på anlegget som står uvirksomt i dag igjen. I 2019 ble anlegget kun brukt fem prosent av totalkapasiteten. Over én million tonn kan anlegget levere i året, men 2019 bød kun på drøye 43.000 tonn. Lite brukte masser inn, gir lite ut. Og kundene uteblir, markedet har ikke vært som de forventet. De store offentlige aktørene legger heller begrensninger på bruk av miljømasser enn å oppfordre til bruk i sine kontrakter.

– Fra vårt perspektiv er det ingen tvil om at det offentlige, med staten, fylket og kommunene, må gå gjennom hvilke krav de setter til prosjektene. Det er et paradoks at de som krever at man tenker miljø i alt annet, plutselig ikke er så opptatt av det selv, sier konsernlederen.

Må dokumentere

Ny rørteknologi, med såkalte fotrør, kan omfyllingsmasser benyttes i mye større grad enn ellers, skriver Skjæveland Cementstøper på sine hjemesider. Faktisk anbefaler de at det brukes miljømasser som grunnlag for disse rørene, både fordi den har samme kvalitet, litt lavere pris og er bra for miljøet. Under seminaret kom det frem at disse massene egentlig er rimeligere. Medarrangør Grønn by mener dette er svært interessant.

– Ja, økonomien i gjenbruksmsser må få økt fokus. Når det kommer fram under seminaret at det faktisk er billigere, så bør man gå i gang med å dokumentere dette, sier Elin Schanche, daglig leder i Grønn by.

Hun er glad for at dette møtet mellom bransjen og det offentlige kom i stand, og håper man kan få en langt bedre dialog rundt tematikken.

– Først må det være en tettere dialog mellom de offentlige aktørene og bransjen. Det offentlige innkjøpsregimet må brukes på en slik måte at også gjenbruksmasser av høy kvalitet kan være et reelt alternativ, og bransjen må kunne dokumentere kvaliteten på gjenbruksmasser, sier hun.

Egil Velde, konsernleder i Velde.

Regionalt anlegg

I desember 2017 vedtok Fylkestinget “Regionalplan for massehåndtering på Jæren 2018 - 2040”. En plan med mål om en bærekraftig håndtering av masser fra bygge- og anleggsaktivitet i regionen. I planen står det:

“Ønsket er at «masseplanen» skal endre måten omgivelsene våre skapes på, fra dagens praksis der overskuddsmasser blir sett på som avfall, mot utvikling av en ny næring og nye arbeidsplasser der massene er en ressurs som tilfører samfunnet verdier. Gode masser bør brukes om igjen, eller bli til nye produkter. Da sikrer vi også at landbruksområder og naturverdier på Jæren ikke blir ødelagt”. Et av punktene i planen er opprettelsen av et regionalt mottaksapparat.

– Jeg håper at vi om ikke lenge er i en situasjon der vi kan bruke disse massene om igjen flere ganger. Det er målet med planen, sier Steinar Eldøy, fagleder for miljø- og ressursforvaltning i Rogaland fylkeskommune.

For Egil Velde er det gode nyheter. I mars starter også arbeidet med å skifte ut en felles avløpsledning, og bytte av vannledning i Liveien på Hinna. Her skal Nordbø Maskin gjøre gravearbeidene som en del av et forskningsprosjekt i regi av SINTEF. Stavanger kommune er oppdragsgiver og Velde skal levere massene.

– Vi i Velde er svært positive til at Stavanger kommune prioriterer å kjøre et fullskalaprosjekt med bruk av miljømasser, og vi håper dette fører til regulær bruk av disse i fremover, sier Egil Velde.