Selvkjørende fremtid
Selvkjørende busser kan bli en del av bybildet raskere enn vi tror, ifølge Forus PRT. Nå vil de ha fylket med for å legge til rette for disse bussene på den nye bussveien, allerede fra den åpner. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Selvkjørende fremtid

Rogaland har satt seg i førersetet for testing av selvkjørende busser. Samarbeid mellom næringsliv og det offentlige har gjort at vi om noen år kan få selvkjørende busser som en del av kollektivtilbudet i fylket.
13.august 2019 Av Lars Idar Waage

Teknologien utvikles så raskt at selvkjørende busser vil kunne settes inn i trafikk allerede når den nye Bussveien på Nord-Jæren åpner om få år. Ragnvald Albretsen og selskapet Forus PRT mener disse bussene vil passe perfekt på den tilrettelagte bussveitraséen. Fra 1. juli fikk de med seg Boreal inn på eiersiden, og både Rogaland fylkeskommune og Kolumbus mener selvkjørende busser vil bli en del av det fremtidige kollektivsystemet i fylket.

For første gang i sentrum

Klokken nærmer seg halv ett på natten. Mens mange sentrumsgjester har begynt å tenke på hjemturen, beveger en selvkjørende buss seg langs kaiområdet i Vågen med kurs for Bjergsted.

Den selvkjørende bussen vekker oppsikt. For aller første gang kjører en autonom buss langs Vågen i Stavanger med folk ombord.

Turen som utføres denne sommernatten er en test – og finner sted etter at Stavanger kommune på forespørsel fra Forus PRT og Næringsforeningen har stengt strekningen for annen trafikk et par nattetimer. Målet er å vise hvordan de selvkjørende bussene kan brukes i nær fremtid - også på tilsvarende strekninger. Den aller mest nærliggende er Bussveien.
Det kan - og bør - bli en realitet raskere enn vi tror, mener initiativtaker og eier av test- og driftsselskapet Forus PRT, Ragnvald Albretsen. Han mener selvkjørende busser er fremtidens løsning, som bør tas i bruk på Bussveien som skal stå ferdig om noen år.

– Målet vårt er at den dagen Bussveien åpner helt, så vil det gå selvkjørende, elektriske busser på disse traséene. Det er ikke et hårete eller utenkelig mål, det er fremtiden og den kommer fortere enn vi tror, sier Albretsen.

LES OGSÅ: – Dette er vanlig om ti år

 

Selvkjørende fremtid

Albretsen, som startet med shipping, er nå en av regionens største aktører innen eiendom og entreprenørvirksomhet. Spesielt sistnevnte opptar ham om dagen. Han vil gjerne være med å bidra til at nye, smarte løsninger tas i bruk. Helst i går. Han er som regel utålmodig når han først har bestemt seg for hva han mener er riktig.

– Teknologien utvikles så kjapt at vi må se fremover, ikke bakover. Da det opprinnelige vedtaket om trolleybusser ble gjort, sov jeg ikke på flere dager. Trolleybusser var en teknologi som ble skrotet da jeg var liten, sukker han oppgitt.

For først vedtok fylket å bruke trolleybusser på den 50 kilometer lange Bussveien som skal stå ferdig 2023. I 2017 ble trolleybusser likevel vraket. I 2019 ble dieselbusser valgt foran el-busser i Ryfast. For Bussveiens del er målet å ha elektriske busser, eventuelt i kombinasjon med biodiesel og biogass.

– Men nå har jeg fortalt fylkesordføreren så mange ganger at elektriske og selvkjørende busser er fremtiden for Bussveien. Tidligere blåste hun nok av meg, men nå tror jeg faktisk hun har begynt å tro på det hun også, sier Albretsen og humrer.

Boreal på lag

Fra 1. juli ble også Boreal med på eiersiden av Forus PRT. Boreal og Seabrokers eier nå 50 prosent hver av selskapet, et selskap som er en pådriver for å teste ut og drifte autonome kjøretøy i Norge. Boreal ønsker å ligge helt i forkant, også internasjonalt på mobilitet via selvkjørende kjøretøy.

– For Boreal er det viktig å ikke bare være med, men også ligge litt i forkant innen ny teknologi. Vi er et selskap som leverer mobilitetsløsninger, både på vei og bane, og for oss vil det alltid være interessant med fremtidsrettede løsninger, sier Kjetil Førsvoll, administrerende direktør i Boreal.

Han har jobbet med Seabrokers tidligere, og er dermed sikker på at samarbeidet vil gi en del positive effekter og ikke minst resultater.

– Jeg liker galskapen deres, den positive galskapen. De ser muligheter som få andre ser, kjører på og oppnår resultater, forklarer han.

 

Nytt regelverk

En liten, hvit buss svinger rundt hjørnet av Straen Terrasse, rett ovenfor Stavanger konserthus. Videre passerer den Utenriksterminalen og fortsetter langs Strandkaien. Med en fart på rundt 20 kilometer i timen kan den frakte inntil 15 personer fra Bjergsted inn til Vågen eller Byterminalen. Med et par stopp på en slik rute, kan den altså gjøre nye områder av sentrum mer attraktive, og bedre tilknyttet det øvrige kollektivtilbudet.

– På Forus har vi jo kjørt en selvkjørende buss over tid mellom kollektivtraséen og til næringsbygg. Det er én av mulighetene som ligger i disse bussene og som enkelt utvider dekningsområdet for kollektivtrafikken. Rutetrafikk på ordinære ruter langs bussveien er et naturlig neste steg, sier Linn Terese Lohne Marken. Hun er daglig leder i Forus PRT og var selv en del av operatør-teamet i fjorårets pilotprosjekt.

Regelverket i Norge er fortsatt under utvikling, og blir svært strengt. Foreløpig får ikke bussene lov å kjøre uten operatør på vanlig, offentlig vei. Forus PRT har vært med å bidratt til utviklingen av regelverket i samarbeid med norske myndigheter.
– Strengt tatt har vel Forus RPT vært både en pådriver og en utvikler av det nåværende regelverket. Dette er pionerarbeid, sier Kjetil Førsvoll.

 

Rask utvikling

Kapasiteten er doblet fra den første utgaven. Siden den teknologiske utviklingen går lynraskt, er den første utgaven av bussene allerede utdatert.

– Den er vel allerede på et bussmuseum, sier Erik Ulriksen og humrer. Han er teknisk ansvarlig og den eneste som har lov til å kjøre den nyeste bussen.

Bussen det refereres til ble testet ut i samarbeidsprosjektet mellom Kolumbus og Forus Næringspark, hvor bussen var en del av rutetrafikken på Forus, og gikk frem til desember 2018. Over 6000 passasjerer prøvde denne i testperioden som blant annet besto av 600 timers kjøring på det offentlige veinettet. For det er målet nå, å få selvkjørende busser ut på veinettet, helt uten førere.

– Teknologien begynner å komme så langt at det er et tidsspørsmål før myndighetene må tillate tester der bussene kjører selv. Jeg tror vi snakker om maksimalt 2-3 år. Tenk hvordan dette kan sette Norge og denne regionen på kartet, mener Albretsen.

I Norge gjøres det flere forsøk med selvkjørende busser. I Oslo har Ruter et mål om å ha 50 selvkjørende kjøretøy på veiene innen 2021, og på Kongsberg tester man også ut en tilsvarende buss som gikk i Stavanger i 2018. Her i regionen er Gjesdal med i et større EU-prosjekt for utprøving av flere selvkjørende busser, dette er et prosjekt som både Kolumbus og Forus PRT er med i.

– Først skal vi ha en ny rute mellom Vestre Svanholmen og bussveien, så blir det en trasé på Madla, sier Marken.

Forus PRT eies av Seabrokers og Boreal. Her ved konserndirektør Frode Albretsen i SeaBrokers, Kjetil Førsvoll, administrerende direktør i Boreal, Linn Terese Lohne Marken, daglig leder Forus PRT og konsernsjef Ragnvald Albretsen i Seabrokers. Foto: Lars Idar Waage

 

Ullandhaug

En liten gjeng unge folk i Vågen ser bussen og roper entusiastisk:

– Se så kult. Kanskje vi kan ta den bussen hjem?

Inne i bussen er det greit med plass for de to passasjerene, journalisten og fotografen, under prøveturen. Operatøren som er nødt til å være med på turen styrer bussen med en Xbox-kontroll. Siden bussen styres manuelt, er ikke alle bevegelsene like smidige som når datamaskinen tar over. Under “panseret” er det elektronikk og datautstyr som er bussens hjerne.

– Hele bussen styres jo av programvare og sensorteknologi. Vi snakker altså om en datamaskin på fire hjul, sier Albretsen.

Både han og Boreal ser store muligheter for denne type kjøretøy i vår region. Bussveien er nevnt, men også det nye sykehuset på Ullandhaug kan være en attraktiv og passende strekning.

– Sykehuset blir liggende tett på universitetet og andre store institusjoner. Et tegn i tiden er at parkeringstettheten blir lavere, og dermed må vi finne gode alternativer for bruk av bil. Selvkjørende busser kan være en viktig del av en slik løsning, mener Førsvoll.

 

Bussveien

Da Bussveien først ble vedtatt skulle den være konverterbar til bybane. Midstilte bussfelt og minimal påvirkning fra øvrig trafikk er derfor gjennomført på store deler av bussveien. Den midtstilte løsningen, med lange nokså rette traséer kan derfor være et godt egnet sted å benytte denne type busser med høy frekvens, for eksempel hvert minutt.

– Når man først skal investere så mye penger i Bussveien må man tenke framtid, man må tenke ut av boksen og på ny teknologi og ikke se seg blind på tradisjonelle mobilitetsløsninger som kanskje er gamle og utdaterte, sier Boreal-direktøren.

Stavanger-regionen var dessuten tidlig ute med testing av elektriske busser. Så tidlig som 1994 ble det gjort forsøk med en elektrisk buss i regi av Stavanger og Omegn Trafikkselskap. Datidens batteriteknologi var derimot lite egnet, fordi batteriene var så tunge.

– I dag kjører vi fem elektriske busser i Kristiansand og oppdragsgiver ønsker to til. Så vil alltid noen være skeptiske når noen kommer med noe nytt. Ragnvald er heldigvis en stabukk på mange områder, og innen teknologi så får han det til dersom han først har bestemt seg, sier Førsvoll.

– Dette er jo ikke noe «hokus pokus.», dette skal vi få til, sier Albretsen bestemt.

Kolumbus og Rogaland Fylkeskommune: Selvkjørende blir en del av kollektivfremtiden, usikkert når

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen Sidekart Umbraco CMS Personvern og vilkår for bruk