Brukte de beste målepunktene

I slutten av september avslørte Rosenkilden at vegvesenet bommet grovt da de på møtet i styringsgruppen 30. august la frem tall som viste en trafikknedgang på 10 prosent på Nord –Jæren. Sakens har vakt store og sterke reaksjoner.

Onsdag 4. september – bare fem dager før valget – innkalte ordførerne i styringsgruppen til pressekonferanse der man var blitt enige om både å fjerne rushtidsavgiften og å vurdere å utvide times-regelen og snu flere bomstasjoner. Flere av ordførerne trakk frem de gode trafikktallene da avtalen ble presentert.

Samtlige tall som er blitt presentert for politikerne om trafikknedgangen det siste året, er langt bedre enn en total gjennomgang av alle målestasjonene skulle tilsi for samme periode. Samtidig viser også ferske tall fra Ferde – bompengselskapet som administrerer bompengepakken på Nord Jæren - at den samlede trafikken i måneder uten ferie i 1. halvår 2019, var høyere enn høsten 2018.

Tall fra Ferde:

Jevnlig

Helt siden de nye bomringene ble tatt i bruk 1. oktober i fjor, er det jevnlig presentert tall for trafikkutviklingen. Tallene har vært en viktig indikasjon på om virkemiddelbruken for å få ned biltrafikken og nå målet om nullvekst i personbiltrafikken lykkes. Noen har blitt presentert for styringsgruppen, andre i ulike media. og har variert fra en nedgang på 4-13,7 prosent. Den eneste som har vist en langt lavere nedgang, har vært den årlige trafikkindeksen til Statens vegvesen. Her har man brukt 20 av de 27 tellepunktene man har besluttet å hente tall fra for å beregne utviklingen bytrafikken på Nord-Jæren fra år til år. Byindeksen viser en nedgang på 2,1 prosent, men denne målingen sammenliknet årstall fra 2017-2018 og var dermed ikke i stand til å måle effekten av de nye bomringene.

Den siste oppdaterte månedsoversikten i veiindeksen som viser utviklingen første halvår 2019 sammenliknet med samme periode i fjor for hele Rogaland, viser også en nedgang på 1,8 prosent. Men der er ikke Nord-Jæren skilt ut som eget område.

Nedgang

Når vegvesenet lokalt har lagt frem tall for styringsgruppen det siste året, har man kun brukt 10-11 av 27 målepunkter. De har vist en nedgang – avhengig av hvilken periode man har målt – fra 4 til 7 prosent.

Rosenkildens gjennomgang av tallmaterialet fra målepunktene viser imidlertid at de målepunktene vegvesenet har brukt viser konsekvent høyere – og til dels langt høyere - trafikknedgang enn om man foretar tilsvarende måling for samtlige tellepunkt. De 10-11 punktene som vegvesenet har hentet data fra, viser med to unntak en trafikknedgang. Måler man de øvrige 16-17 målepunktene, viser flertallet av målepunktene en oppgang i trafikken, og en samlet nedgang på 0,9 %.  Når man så henter data fra samtlige 24-25 målepunkt, viser trafikknedgangen ca 3 prosent..

Da sekretariatet for Bymiljøpakken informerte politikerne om at vegvesenet hadde bommet grovt på tallene som ble lagt frem 3. august, understreket de samtidig at ingen av de andre tallene som var brukt tidligere inneholdt feil. I mailen skrev de:

”I tidligere møter har dere fått trafikktall presentert fra Ingve Undheim fra Statens vegvesen, og noen ganger fra sekretariatet. Her har det blitt vist tall for alle kjøretøy, så ingenting av dette har vært feil. Det er kun informasjonen om 10 prosent nedgang som ble presentert 30. august som har vært feil.”

Ble bestemt

Det er Vegavdelingen Rogaland i Statens vegvesen som har besluttet å bruke kun 10 sentrale tellepunkt. Det ble bestemt før de nye bomringene ble satt i drift i oktober 2018, opplyser Ingve Undheim fra Statens vegvesen

- Vi planla et registreringsopplegg som skulle vare i en begrenset tidsperioder i noen dager/uker, for å se den umiddelbare effekten av de nye bomringene. Vi valgte å ikke ta med flere enn 10 tellepunkt, for å kjøre jobben mer overkommelig mtp. ressursbruken. Det var naturlig å fortsette med de 10 tellepunktene som en hadde startet med å en del data fra.

Da Rosenkilden oversendte materialet som viser at dataene fra de 10 tellepunktene som er brukt viser en langt høyere nedgang i trafikken enn ved de andre, svarte Undheim:

- Jeg ser ikke hvordan flere tellepunkt ville gi et helt annet svar på de spørsmål jeg har fått av Styringsgruppa til Bymiljøpakken. Vegavdeling Rogaland i Statens vegvesen stiller seg bak det som er blitt presentert for Styringsgruppa.  Alle tall som er brukt har vært kvalitetskontrollert og dagene har vært «normale» dvs. uten spesielle hendelser i trafikken.”  

Det eneste

Rosenkilden har også vært i kontakt med sekretariatsleder for Bymiljøpakken, Stine Haave Åsland om dette. Hun sier:

– Tallet på 10 prosent nedgang i trafikk som styringsgruppen fikk 30. august er det eneste tallet som har vært feil. I tidligere møter gjennom hele perioden Bymiljøpakken har vært i drift, har styringsgruppen fått presentert oppdaterte trafikktall - og disse tallene har ikke vært feil. Tallene har hele tiden vist en nedgang i trafikken, spesielt i rushtid, så det har styringsgruppen vært kjent med hele tiden.

Seniorrådgiver i Statens Vegvesen, Alberte Marie Ruud, sier imidlertid at 10 punkter gir lav representativitet for et stort byområde, men ikke nødvendigvis stor usikkerhet.

– Tall for de 10 tellepunktene viser totaltrafikk og ble lagt fram for å få en situasjonsrapport av viktige veilenker. Det ble presisert at disse tallene ikke er en byindeksmåling.

– Er det ikke slik at jo flere trafikkpasseringspunkt man er i stand til å måle og bruke data fra, jo mer representativt vil målingen være? Mao at data fra 25 målepunkt i et kjerneområde som Nord-Jæren vil være mer riktig enn 10?

– Dess flere punkter, jo bedre representativitet, og også mindre usikkerhet hvis data er av god kvalitet. Punkter med dårlig kvalitet bidrar ikke til økt representativitet - tvert i mot, sier Ruud.

Det riktige

Også andre med høy kompetanse på trafikkdata og bruken en av dem, mener at utvalget har  betydning for statistikken som legges frem.

 – Det riktige er selvfølgelig å basere seg på alle målepunktene hvis man ønsker å se hele trafikkbildet. De 10 målepunktene blir kun relevante i seg selv dersom man måler f.eks.kun nedgangen på motorveien, sier Frian Årsnes, direktør i Econ Consulting.

Aud Tennøy, forskningsleder for byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt sier:

– Så lenge jeg ikke vet hvorfor de valgte som de gjorde, så kan jeg ikke svare på om det var ”rett'”eller ikke., men umiddelbart er jeg enig i at det mest logiske er å bruke data fra så mange målepunkter som mulig.